top of page
Anker 1

BRUKSANVISNING

 

Her har du et knippe dikt og vers, uten innblanding fra KI. Du møter blant andre Zator Pyh, Steingrim Tyri og Hans Koien.

Zator’s Viser bærer preg av vennligsinnet svartsyn. Dauinga og beslekta emner betraktes med svart humor.

Den som har lest boka om Zator Pyh (Utenforlaget 2023), drar nok kjensel på karene. Men det finnes også vers uten persontilknytning her.

Hvis du er musikant, er du velkommen til å tonesette materialet. Sjøl har jeg liknende planer, og det er moro om også andre tonejegere finner inspirasjon i linjene som her er nedtegna. En av visene er allerede ute av huset.

Orda kan modifiseres med tanke på rytmikk og sangbarhet, og da tar du kontakt. Det samme gjelder ved lydfesting eller annen framføring. Tekstene er underlagt loven om opphavsrett. Skribenten er TONO-medlem og vil ha beskjed om eventuell publisering.

Utover det er det bare å forsyne seg.

God lesing!

 

Pelle Lindstad, 4/3-26

INNHOLD 

1: Bruksanvisning

2: Pyh

3: Sug

4: Testament

5: Gammal Mann

6: Steingrim

7: Koiens Blues

8: Solbriller og Slips

9: Sikker i Sin Sak

10: Den Fremmede

11: Peisen

12: Opprydding

13: Burfugl

14: Lita Jente

15: Tomrom

SUG

 

far min var gæærn og muttern dau

jeg seiler på svartstille sjø

galeien lekker fra akter til baug

far min var gæærn og jeg er hans frø

 

fløyfuggern raste fra mastetopp

der sitter ravn og skotter

på avrivi seil og en halvdau kropp

på sønderslått ror og på rotter

høyt over masta blinker ei stjerne

oppe der svarte høl svæljer

nordlys, planeter, freske og gæærne

og Iversens dansende æljer

 

så sug meg inn da, for faan!

graviter hele galeien

presten står klar med spaan

han skulle visst samma veien

 

(PKL19/2-26)

PYH

 

navnet mitt er Zator Pyh

født med et høl i hue

nå synger jeg i vilden sky og skyter med brusten bue

det gikk ikke bra i livet for meg

jeg tryna på alle måter

men flykta til skogs, der årna det seg

der løste jeg mine gåter

 

dem jeg forlot i planers kræsj

kan gledes ved hvordan det gikk

jeg har ikke annet enn tvilsomme vers

og enda mer tvilsom musikk

 

det er ikke ofte at jeg er glad

men peisen har jeg fått fyr i

for nå er det kveld og snart skal jeg ta

en tår med Steingrim Tyri

 

(PKL 23/2-26)

PYH’s TESTAMENT

 

når jeg er dau

ikke grav så djupt

dekk til med lauv

der jeg har stupt

la ingen stein

få tynge ned

min sjuke sjel

og mitt legeme

 

ingen salmer

ingen prest

ingen tårer

ingen ord

feite fluer

får en fest

og de levner

ingen spor

 

kanskje knokler blir igjen

dem tar reven smått om senn

og om den er sær og sein

gir du bikkja mine bein

 

når jeg er dau

ikke grav så djupt

dekk til med lauv

der jeg har stupt

 

PKL 3/3-26

GAMMAL MANN

 

gammal mann er ei seng full av bein

og ei seng full av bein er han

sa det til Fatter da han blei klein

og sku dra til det formløse land

 

han svarte med sin hule røst

du har rett min lille venn

og la det tjene deg til trøst

at vi snart skal sees igjen

 

jeg trudde han mente i himmer’n

men der tok jeg faderlig feil

for ei natt under stjernevrimmer’n

hørte jeg suset av seil

 

men det var ikke skip som kom

det knirka tørt i latter

det var et band av beinrangler som

hadde fått med seg Fatter

 

beinrangler i ekstase

dansa på rima eng

dem kom for å rasle og knase

og kore på mitt refreng

 

gammal mann er ei seng full av bein

og ei seng full av bein er han

 

(PKL 24/2 26)

HANS KOIENS BLUES

Skjønn Jomfru sov i farens slott

ved den brusende åa

hu var meg kjær men jeg visste godt

at jeg kunne aldri få’a

 

Sinte Sjur, en lensmanns sønn

var den som skulle ha’a

han så nok aldri meg i lønn

drømme om å ta’a

 

jeg sneik meg til Skjønn Jomfrus bur

og var så lett på tåa

der fant jeg kjempen Sinte Sjur

og under han der lå’a

 

der lå’a der’lå’a

med Sinte Sjur oppå’a

jeg kunne ikke få’

adet var til å bli blå a

 

Skjønn Jomfru så meg jamre

og hu snudde seg på sia

jeg kjente hjertet hamre

da jeg så hva’n hadde i’a

 

dem lå der under fell

jeg tenkte faen hell

om Sinte Sjur ska ha’a

 

Skjønn Jomfru skreik han brøyt seg inn

og tvang meg ned på knea

og tårer rant på hennes kinn

mens a satte på seg klea

 

Sinte Sjur lot fellen fly

og så meg hardt i øya

ei kule varm vil jeg deg by

og så hoppa’n ut av køya

 

atal gikk jeg ut på gårn

og stilte meg opp ved brønn

ut kom Sjur kikka i kårn

den illsinte lensmanns sønn

 

der sto han

jeg slo han

og lo da spruten sto a’n

 

der slo jeg Sinte Sjur i hjæl

og dro han ut i åa

Skjønn Jomfru sa at jeg var fæl

men det lyste i øya på’a

i åa i åa

det lyste i øya på’a

 

1.vers på nytt(PKL 26/2-26)

STEINGRIM

 

han sto der ved oppvaskbenken

og kjente seg alvorlig klein

han ringte til doktor Schenken

som ikke var mye sein

 

du Steingrim, sa legen og glante

på tomflasker, bokser og brød

jeg tror nok at du også ante

at dette vil bli din død

du skulle nok heller ha lytta

da jeg sa du er altfor tørst

jaja svarte Steingrim og spytta

jeg fikk da tatt oppvasken først

 

(PKL 16/2-26)

SOLBRILLER OG SLIPS

ti milliarder blanke kroner

sopte fredsprislandet inn

på raketter og på deler til kanoner

retta mot uskyldig piska skinn

kun ett år tok det å tjene penga

men så vi noe til dem du og jeg?

nei stridigheter dem blir støtt forlenga

og gevinsten strødd på stridsmanns vei

vårt levebrød er døden, kort beretta

til Dagsrevy`n har jeg et lite tips:

når du på lufta skal fornekte detta

år du setta på deg solbriller og slips

 

(PKL 8/2-26)

SIKKER I SIN SAK

 

Iskaldt neon

eim av glødende jern

støv og pissoar

nedover rulletrappa

inne på Oslo S

 

her sitter livet på kafé

jeg står visst på menyen

livet ber om en prøvesmak

spytter meg ut og spyr

(28/2-26 PKL)

PEISEN

nå kan vel peisen hvile litt

her er det hett i stua

så hver og en som kommer hit

fint kan ta av seg lua

 

men se, der danser frua inn

smyger seg ned i stolen

stjæler en sup av drinken min

snøfter og kaster kjolen

 

hva er vel bedre enn dansende ild

og naken dame ved peisen?

bålvarmen tar meg, naken og vill

den treffer meg rett i fleisen

 

pent hviler bikkja i kurven

med snev av forakt i øya

vender seg vekk, den lurven

da jeg følger kona til køya

 

med tida dør flakkende flammer ut

i det fortryllende bålet

først var det vin men nå er det lut

i blikkene blinker stålet

 

kanskje har’a en annen mann?

sånt skjer i det lange løpet

kanskje fikk jeg av tidas tann

en buksvoger sånn på kjøpet?

 

til slutt kommer dager da alt går i støkker

vonde er orda om kvelden

herregud som den praten trøkker

her kommer den store smellen

 

hu reiser med bilen og nøkla til huset

og tar med seg unga og sølvet

men lar meg beholde det store, blå kruset

det sloknede bålet og ølet

 

(PKL 24/2 26)

DEN FREMMEDE

uværet ga seg og djupsnøen la seg

på veiløse myrer og hviskende snar

Tyri og Pyh la i vei over enga

og opp til seters det bar

 

vollen lå der i vinterhavet

dem måtte grava seg inn

der venta varmen og reindsdyrskavet

talglys og bjønneskinn

 

Tyri var mild, han blir alltid dét

når ølet risler bak drøvel

og svartovnen som dem varmer seg med

tørker opp skjorte og støvel

 

stemninga steig og kvelden var pen

da røska det hardt i døra

Pyh åpna opp og hilste på en

han ikke kjente fra før’a

 

dem trudde først det var svenskekongen

for hatten var grønn med ei fjær

men detta var utafor kongesesongen

da veit du hvor jævlig det er

 

gubben med fjæra i hatten var sint

han ligna på faen sjøl

han hytta med nevan og fløy i flint

og banna med hese brøl:

 

det er vi som veit hva dere skal ha

her på den høye åsen

for vi har flere hensyn å ta

enn til natur og kyr på båsen

 

vi som er nærmeste nabo til Slottet

akter på penger og moter

det er faen så feil å stå her og måtte

brøle til idioter!

 

Hvem er egentlig idiot her

sa Tyri og tok seg til håret

vi har jo ølet og du har ei fjær

og snø langt oppover låret!

 

da snudde den fremmede seg og dro

tilbake til slips og dress

i måneskinnet på ryggen hans sto

logo’n til Vindkraft Invest 

 

(PKL 2/3-26)

OPPRYDDING

 

en treliters trøst med vin

sto på mitt kott

den sto der i kartongen sin

som jeg hadde fått

 

den inviterte til tøys og tull

og det va’kke dumt

for snart var jeg snøvlende full

og kottet var tomt

BURFUGL

 

du satt der i buret så nebbal og lei

forbanna på gitter og stengsel

ingen forbrytelse hefta ved deg

men du krøyp ut av egget i fengsel

 

barnet som så deg satte deg fri

i ly av den svarte natta

en eneste ferd i det fri fikk du fly

den endte i klørne til katta

 

(PKL 3/2-26)

LITA JENTE

 

den vesle jenta

hjelpes på med sekken

pyntes lett med kammen

 

det er den første skoledagen

hun og hennes mamma

går dit sammen

en liten abbor

settes ut

i gjeddedammen

TOMT ROM

aldri var arket så hvitt som nå

ikke ett tegn har vært sølt

inspirasjon er vrien å få

når ingenting har blitt følt

da lar jeg heller arket i fred

i det lyriske tomrommet mitt

vil ikke bombardere det med

noe som bare er dritt

 

(PKL 15/2 26)

bottom of page