

BRUKSANVISNING
Her har du et knippe dikt og vers, uten innblanding fra KI. Du møter blant andre Zator Pyh, Steingrim Tyri og Hans Koien.
Zator’s Viser bærer preg av vennligsinnet svartsyn. Dauinga og beslekta emner betraktes med svart humor.
Den som har lest boka om Zator Pyh (Utenforlaget 2023), drar nok kjensel på karene. Men det finnes også vers uten persontilknytning her.
Hvis du er musikant, er du velkommen til å tonesette materialet. Sjøl har jeg liknende planer, og det er moro om også andre tonejegere finner inspirasjon i linjene som her er nedtegna. En av visene er allerede ute av huset.
Orda kan modifiseres med tanke på rytmikk og sangbarhet, og da tar du kontakt. Det samme gjelder ved lydfesting eller annen framføring. Tekstene er underlagt loven om opphavsrett. Skribenten er TONO-medlem og vil ha beskjed om eventuell publisering.
Utover det er det bare å forsyne seg.
God lesing!
Pelle Lindstad, 4/3-26
INNHOLD
2: Pyh
3: Sug
4: Testament
5: Gammal Mann
6: Steingrim
7: Koiens Blues
8: Solbriller og Slips
9: Sikker i Sin Sak
10: Den Fremmede
11: Peisen
12: Opprydding
13: Burfugl
14: Lita Jente
15: Tomrom
SUG
far min var gæærn og muttern dau
jeg seiler på svartstille sjø
galeien lekker fra akter til baug
far min var gæærn og jeg er hans frø
fløyfuggern raste fra mastetopp
der sitter ravn og skotter
på avrivi seil og en halvdau kropp
på sønderslått ror og på rotter
høyt over masta blinker ei stjerne
oppe der svarte høl svæljer
nordlys, planeter, freske og gæærne
og Iversens dansende æljer
så sug meg inn da, for faan!
graviter hele galeien
presten står klar med spaan
han skulle visst samma veien
(PKL19/2-26)
PYH
navnet mitt er Zator Pyh
født med et høl i hue
nå synger jeg i vilden sky og skyter med brusten bue
det gikk ikke bra i livet for meg
jeg tryna på alle måter
men flykta til skogs, der årna det seg
der løste jeg mine gåter
dem jeg forlot i planers kræsj
kan gledes ved hvordan det gikk
jeg har ikke annet enn tvilsomme vers
og enda mer tvilsom musikk
det er ikke ofte at jeg er glad
men peisen har jeg fått fyr i
for nå er det kveld og snart skal jeg ta
en tår med Steingrim Tyri
(PKL 23/2-26)
PYH’s TESTAMENT
når jeg er dau
ikke grav så djupt
dekk til med lauv
der jeg har stupt
la ingen stein
få tynge ned
min sjuke sjel
og mitt legeme
ingen salmer
ingen prest
ingen tårer
ingen ord
feite fluer
får en fest
og de levner
ingen spor
kanskje knokler blir igjen
dem tar reven smått om senn
og om den er sær og sein
gir du bikkja mine bein
når jeg er dau
ikke grav så djupt
dekk til med lauv
der jeg har stupt
PKL 3/3-26
GAMMAL MANN
gammal mann er ei seng full av bein
og ei seng full av bein er han
sa det til Fatter da han blei klein
og sku dra til det formløse land
han svarte med sin hule røst
du har rett min lille venn
og la det tjene deg til trøst
at vi snart skal sees igjen
jeg trudde han mente i himmer’n
men der tok jeg faderlig feil
for ei natt under stjernevrimmer’n
hørte jeg suset av seil
men det var ikke skip som kom
det knirka tørt i latter
det var et band av beinrangler som
hadde fått med seg Fatter
beinrangler i ekstase
dansa på rima eng
dem kom for å rasle og knase
og kore på mitt refreng
gammal mann er ei seng full av bein
og ei seng full av bein er han
(PKL 24/2 26)
HANS KOIENS BLUES
Skjønn Jomfru sov i farens slott
ved den brusende åa
hu var meg kjær men jeg visste godt
at jeg kunne aldri få’a
Sinte Sjur, en lensmanns sønn
var den som skulle ha’a
han så nok aldri meg i lønn
drømme om å ta’a
jeg sneik meg til Skjønn Jomfrus bur
og var så lett på tåa
der fant jeg kjempen Sinte Sjur
og under han der lå’a
der lå’a der’lå’a
med Sinte Sjur oppå’a
jeg kunne ikke få’
adet var til å bli blå a
Skjønn Jomfru så meg jamre
og hu snudde seg på sia
jeg kjente hjertet hamre
da jeg så hva’n hadde i’a
dem lå der under fell
jeg tenkte faen hell
om Sinte Sjur ska ha’a
Skjønn Jomfru skreik han brøyt seg inn
og tvang meg ned på knea
og tårer rant på hennes kinn
mens a satte på seg klea
Sinte Sjur lot fellen fly
og så meg hardt i øya
ei kule varm vil jeg deg by
og så hoppa’n ut av køya
atal gikk jeg ut på gårn
og stilte meg opp ved brønn
ut kom Sjur kikka i kårn
den illsinte lensmanns sønn
der sto han
jeg slo han
og lo da spruten sto a’n
der slo jeg Sinte Sjur i hjæl
og dro han ut i åa
Skjønn Jomfru sa at jeg var fæl
men det lyste i øya på’a
i åa i åa
det lyste i øya på’a
1.vers på nytt(PKL 26/2-26)
STEINGRIM
han sto der ved oppvaskbenken
og kjente seg alvorlig klein
han ringte til doktor Schenken
som ikke var mye sein
du Steingrim, sa legen og glante
på tomflasker, bokser og brød
jeg tror nok at du også ante
at dette vil bli din død
du skulle nok heller ha lytta
da jeg sa du er altfor tørst
jaja svarte Steingrim og spytta
jeg fikk da tatt oppvasken først
(PKL 16/2-26)
SOLBRILLER OG SLIPS
ti milliarder blanke kroner
sopte fredsprislandet inn
på raketter og på deler til kanoner
retta mot uskyldig piska skinn
kun ett år tok det å tjene penga
men så vi noe til dem du og jeg?
nei stridigheter dem blir støtt forlenga
og gevinsten strødd på stridsmanns vei
vårt levebrød er døden, kort beretta
til Dagsrevy`n har jeg et lite tips:
når du på lufta skal fornekte detta
år du setta på deg solbriller og slips
(PKL 8/2-26)
SIKKER I SIN SAK
Iskaldt neon
eim av glødende jern
støv og pissoar
nedover rulletrappa
inne på Oslo S
her sitter livet på kafé
jeg står visst på menyen
livet ber om en prøvesmak
spytter meg ut og spyr
(28/2-26 PKL)
PEISEN
nå kan vel peisen hvile litt
her er det hett i stua
så hver og en som kommer hit
fint kan ta av seg lua
men se, der danser frua inn
smyger seg ned i stolen
stjæler en sup av drinken min
snøfter og kaster kjolen
hva er vel bedre enn dansende ild
og naken dame ved peisen?
bålvarmen tar meg, naken og vill
den treffer meg rett i fleisen
pent hviler bikkja i kurven
med snev av forakt i øya
vender seg vekk, den lurven
da jeg følger kona til køya
med tida dør flakkende flammer ut
i det fortryllende bålet
først var det vin men nå er det lut
i blikkene blinker stålet
kanskje har’a en annen mann?
sånt skjer i det lange løpet
kanskje fikk jeg av tidas tann
en buksvoger sånn på kjøpet?
til slutt kommer dager da alt går i støkker
vonde er orda om kvelden
herregud som den praten trøkker
her kommer den store smellen
hu reiser med bilen og nøkla til huset
og tar med seg unga og sølvet
men lar meg beholde det store, blå kruset
det sloknede bålet og ølet
(PKL 24/2 26)
DEN FREMMEDE
uværet ga seg og djupsnøen la seg
på veiløse myrer og hviskende snar
Tyri og Pyh la i vei over enga
og opp til seters det bar
vollen lå der i vinterhavet
dem måtte grava seg inn
der venta varmen og reindsdyrskavet
talglys og bjønneskinn
Tyri var mild, han blir alltid dét
når ølet risler bak drøvel
og svartovnen som dem varmer seg med
tørker opp skjorte og støvel
stemninga steig og kvelden var pen
da røska det hardt i døra
Pyh åpna opp og hilste på en
han ikke kjente fra før’a
dem trudde først det var svenskekongen
for hatten var grønn med ei fjær
men detta var utafor kongesesongen
da veit du hvor jævlig det er
gubben med fjæra i hatten var sint
han ligna på faen sjøl
han hytta med nevan og fløy i flint
og banna med hese brøl:
det er vi som veit hva dere skal ha
her på den høye åsen
for vi har flere hensyn å ta
enn til natur og kyr på båsen
vi som er nærmeste nabo til Slottet
akter på penger og moter
det er faen så feil å stå her og måtte
brøle til idioter!
Hvem er egentlig idiot her
sa Tyri og tok seg til håret
vi har jo ølet og du har ei fjær
og snø langt oppover låret!
da snudde den fremmede seg og dro
tilbake til slips og dress
i måneskinnet på ryggen hans sto
logo’n til Vindkraft Invest
(PKL 2/3-26)
OPPRYDDING
en treliters trøst med vin
sto på mitt kott
den sto der i kartongen sin
som jeg hadde fått
den inviterte til tøys og tull
og det va’kke dumt
for snart var jeg snøvlende full
og kottet var tomt
BURFUGL
du satt der i buret så nebbal og lei
forbanna på gitter og stengsel
ingen forbrytelse hefta ved deg
men du krøyp ut av egget i fengsel
barnet som så deg satte deg fri
i ly av den svarte natta
en eneste ferd i det fri fikk du fly
den endte i klørne til katta
(PKL 3/2-26)
LITA JENTE
den vesle jenta
hjelpes på med sekken
pyntes lett med kammen
det er den første skoledagen
hun og hennes mamma
går dit sammen
en liten abbor
settes ut
i gjeddedammen
TOMT ROM
aldri var arket så hvitt som nå
ikke ett tegn har vært sølt
inspirasjon er vrien å få
når ingenting har blitt følt
da lar jeg heller arket i fred
i det lyriske tomrommet mitt
vil ikke bombardere det med
noe som bare er dritt
(PKL 15/2 26)